Det var ikke din skyld at blikket ditt flakket, og gikk i svart. Men jeg klarte ikke å forstå deg uten å se deg i øynene. Noen dager fungerte du knirkefritt, men de dagene det virkelig gjaldt nekta du.

Du ville ikke spille med da jeg satt i livekodingstime og skulle prøve å gjøre det foreleseren gjorde på skjermen. Du ville ikke vise meg det jeg skrev. Du ville ikke vise meg det jeg tastet inn da vi hadde innlevering. Lampen lyste, men du hadde trukket for gardina – og jeg fikk ikke se inn.

Vi sendte deg til ekspertene, de sa du hadde en feil på synet. Ekspertene sendte deg til utlandet da de ikke klarte å gi deg tilbake synet. Hvor du er nå, det vet jeg ikke – for du kom aldri tilbake.

Kjære ASUS Zenbook, du vil bli savnet. Jeg håper din erstatter – Macbook Pro, holder øynene åpne når det gjelder.

(Jeg har gått og ventet på å få tilbake min ASUS-laptop fra service i 3 uker. De klarte ikke å finne en ny LCD-modul til den modellen, så denne uka ble jeg kreditert tilbake beløpet fra butikken jeg kjøpte den i. Jeg erstattet den med en Macbook Pro 13″ retina – beklager Windows! Jeg har konvertert. Men bare halvveis altså, for jeg har fortsatt Windows stasjonær PC!)